Operaens lange historie

Opera's long historyOperaen fremstår som mange som noe tidløst, men den har i realiteten en ganske lang og kronglete historie. Opera har ikke alltid vært det den er i dag. Både form og innhold har endret seg opp i gjennom århundrene. Det er både sangen og musikken som har endret seg, i tillegg at orkesteret har en noe annerledes rolle nå enn i den første tiden. Regelmessige reformer og nyvinninger har gang på gang sjokket operaverdenen, som i tidligere tider var utsatt for ufattelig mange kontroverser – noe som kanskje vil overraske de fleste i dag.

Endringene i operaens form og innhold har faktisk vært så store, at den gamle operaen fra sen renessanse og fra barokken, ikke hadde stort til felles med den moderne operaen, som ble til på 1800-tallet. Det reflekterte kanskje den enorme utviklingen i de europeiske landenes kultur, økonomi, og teknologi, gjennom disse århundrene. Det har også kommet til nye elementer over tid, deriblant nye former for sang. Det resitative, og arien, har imidlertid alltid vært der, og det samme har det altoppslukende, dramatiske elementet, hvis intensitet understrekes av sangens voldsomme kraft. Disse elementene er med på å definere det bestandige i operaen som kunstform.

Gjennom tidene har opera alltid på sett og vis gjenspeilet samtiden og de spørsmål og utfordringer som man den gang arbeidet med. Man kan si at de sånn sett, nesten kan leses som historiske dokumenter. De kulturelle sentra i Europa, særlig Italia og Tyskland, men også til dels Frankrike og England, har vært foregangsland i tiden. Operaen oppsto i Italia, og mye av språket som brukes til å beskrive en opera, er fortsatt italiensk. Disse begrepene vitner om en sjanger som er lojal til tradisjonen, samtidig som den hele tiden forsøker å fornye seg selv. I dag er det likevel et problem at gjennomsnittsalderen på operaforestillinger, kan være veldig, veldig høy.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *