Orkesterets rolle i operaen

The orchestra's role in the operaOrkesteret har en viktig rolle å spille i en hver operaforestilling, men rollen orkesteret spiller har forandret seg over tid. Kort sagt kan vi si at den har blitt mye større over tid, for i den tidligste tiden var det så vidt vi vet en stor vekt på det vokale, og det var det som ble vektlagt i hvert fall i operaens første 200 år. Hovedpersonen var unektelig den syngende virtuoso, og oppmerksomheten samlet seg om ham. Orkesteret fikk derfor en tilbaketrukket rolle, spilte andrefiolin kan man nesten si. Orkesterets rolle var således i hovedsak, å legge til rette for at sangerne skulle komme til sin rett, briljere og imponere det høyvelbårne publikum.

Den som mer enn noen annen innenfor operaens historie, gikk til angrep på denne sedvanlige måten å gjøre ting på, var en ilter liten tysk komponist med bisarre men geniale ideer. Hans navn var Christoph Willibald Gluck. Han er kanskje ikke så kjent i dag. Man tør gjette, at de fleste ikke en gang har hørt om ham, men han fikk altså avgjørende innflytelse på blant andre Mozart og andre, som fulgte i hans fotspor (mye senere eksempelvis Wagner). For Gluck ble det viktigere med harmoni og samspill mellom orkester, handling, og sang enn de noe kunstige pausene for at sangerne skulle få vise seg frem.

Orkestrene ble etter hvert også større enn de hadde vært i begynnelsen. Særlig 1800-tallets to store begavelser innen operaen, Wagner og Verdi, likte å ha med seg et så stort orkester som mulig for, virkelig å benytte seg av alle muligheter. De brukte orkesteret og musikken til å eksperimentere med, på en leken og nyfiken måte som inntil da hadde vært mer eller mindre ukjent i operaens verden. Det er kanskje nettopp dette som har gjort at de to fremfor noen andre er de to komponistene folk flest forbinder med opera i dag.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *